ØYEHELSE
De vanligste synsfeilene vi har er nærsynthet, langsynthet, skjeve hornhinner og presbyopi (alderslangsynthet). Samme synsfeil kan oppleves ulikt fra person til person. Opplever du ofte hodepine, slitne og tøtte øyne, myser mye, lukker det ene øye, ukonsentrert, svir i øye, dobbeltsyn, liker ikke nærarbeid, hopper over linjer ved lesing, lange armer ved lesing, linjer er bølgete eller smerter i øye kan du gjøre klokt i å bestille deg en synsundersøkelse.
SYNSFEIL
Nærsynthet (myopi)
Nærsynthet (myopi), er en synsfeil der objekter på lang avstand sees uklart, og det som er nærme deg sees klart. Dette skjer fordi lyset brytes på slik måte at det treffer før det når netthinnen. Nærsynthet oppdages ofte i skolealder.
Symptomer på nærsynthet:
Objekt langt unna er uklar
Myser for å se bedre på avstand
Hodepine (typisk i fremme på hode)
Sitter nærme tv, langt fremme i klasserom
Holder lesestoff veldig nærme ved lesing
Problemer med å se godt i trafikken, spesielt når det er mørkt
Blunker ofte
Lysømfintlig
Gni seg ofte i øynene
Langsynthet (hypermetropi)
Langsynthet (hypermetropi), er en synsfeil der man ser objekter på nært mer uklart. Når man er langsynt brytes lyset slik at det treffer litt bak netthinnen. De vanligste tegnene på langsynthet er uklart syn, trøtte øyne og hodepine. Man kan også oppleve mysing og rennende øyne.
Symptomer på langsynthet:
Uklart syn på nært
Det man skal lese på holder man ofte lengre unna
Trøtte og slitne øyne ved nærarbeid, f.eks. ved lesing og arbeid på data
Myser for å se på nært hold
Skjeve hornhinner (astigmatisme)
Skjeve hornhinner (astigmatisme), er en synsfeil der man ser uklart både på avstand og nært. Dette skjer fordi lyset ikke brytes likt i hornhinnen og linsen. Skjeve hornhinner opptrer ofte sammen med langsynthet og nærsynthet, men også alene.
Symptomer på skjeve hornhinner:
Hodepine
Uklart syn
Skygger og dobbeltsyn i bøker osv.
Myser for å se klart
Slitne og trøtte øyne
Presbyopi (alderslangsynthet)
Presbyopi (alderslangsynthet), er en synsfeil som er typisk fra 40-års alderen, men kan begynne tidligere og senere. De vanligste symptomene er at man blir mer sliten ved lesing og nærarbeid over lengre perioder. Man begynner også å flytte det man leser på lengre fra seg. Det blir vanskeligere og skifte fokus fra nært til avstand og tilbake. Når vi blir eldre blir linsen vår mindre elastisk og den kan derfor ikke forandre seg nok til å kunne fokusere.
Symptomer på presbyopi (alderslangsynthet):
Uklart syn på nært
Slitne og trøtte øyne
Hodepine
Problemer med å skifte fokus fra nært til avstand og tilbake
De som er nærsynt – begynner ofte å ta briller av for å lese på nært
De som er langsynt – får det mer vanskelig å lese på nært
Tørre øyne
Tørre øyne er et vanlig problem og kan gi ubehag, synsforstyrrelser og ustabil tårefilm. Tørre øyne oppstår når øynene produserer for lite tårevæske eller at tårefilmen fordamper hurtig. Går man for lenge med tørre øyne kan man få betennelse på øyets overfalte.
Typiske symptomer på tørre øyne:
Rennende øyne
Irriterte og trøtte øyne
Svie
Kløe
Røde øyne
Uklart/skiftende syn
Lysømfintlig
Sandkorn følelse
Ubehag ved bruk av kontaktlinser
Tårefilmen vår som er en sammensetning av vann og fett, skal bidrar til å holde øyet fuktig og beskytte øyet fra smuss og infeksjoner. Fettstoffene i tårefilmen skal beskytte mot fordamping. Dersom de meibomske kjertlene rundt øyelokket vårt ikke produserer nok væske eller har riktig sammensetning kan øynene blir irriterte og tørre.
Årsak til tørre øyne
Tårevæsken kan endre seg og få en dårligere kvalitet når f.eks. de meibomske kjertlene rundt øye tetter seg igjen. Hvis dette skjer får ikke tårene nok fettstoffer og dermed vil tårefilmen fordampe hurtigere.
Når vi blir eldre blir det mindre produksjon av tårer, derfor ser vi ofte tørt øye problematikk hos eldre. Men det kan forkomme hos personer i alle aldre.
Bivirkninger fra enkelte legemidler, tørt miljø, redusert blunkefrekvens som ofte oppstår ved pc-arbeid eller sykdommer som f.eks Sjøgrens syndrom kan også være årsaker til tørre øyne.
Behandling av tørre øyne
Tørt øye problematikk er ofte kronisk, men kan behandles. Årsaken til tørt øye er det som avgjør hvilken behandling som vil lindre best. Hvis det f.eks. er de meibomske kjertlene som er tett, kan varmebehandling og rengjøring av øyelokkskant hjelpe. Tåresubstitutt som smører øynene brukes også mye. Dette finnes som både dråper og øyesalve. Om man har en alvorlig tilstand av tørre øyne vil man bli henvist videre til øyelege for medisinsk behandling.
Bestill time hos optiker for å finne årsaken til dine øyeproblemer, slik at du får best mulig behandling.
Øyesykdommer
En svært viktig del av synsundersøkelsen er å oppdage eventuelle øyesykdommer på et tidlig stadium. Både unge og eldre har til fordel å bestille en utvidet synsundersøkelse. Det er spesielt viktig å ha en utvidet synsundersøkelse som inkluderer trykkmåling og bilde av netthinnen hvis det er øyesykdommer i familien, og etter man har fylt ca. 30 år.
Grå Stær – Katarakt
Grå stær er en naturlig endring i øyets linse som skjer med alderen, men den er ikke en farlig sykdom. Grå stær er den vanligste årsaken til nedsatt syn hos personer over 50 år, og kan lett behandles kirurgisk ved at man bytter ut den gamle linsen med en ny kunstig linse. Grå stær utvikler seg ulikt, og derfor får ikke alle behov for behandling. Risikoen for utvikling av grå stær øker ved røyking og når øynene utsettes for UV-ståler. Er man flink til å bruke solbriller for å beskytte seg for UV-stålene kan dette forbygge noe.
Grønn Stær – Glaukom
Grønn stær er en øyesykdom der synsnerven kan ta skade som deretter kan gi synsfeltutfall. Det finnes flere typer av grønn stær, men den vanligste kommer av forhøyet trykk i øyet. Men det finnes også en type som kalles lavtrykksglaukom. Det er derfor veldig viktig å ikke bare måle trykket for å sjekke for grønn stær. Man må også få en grundig undersøkelse av synsnerven for å se etter eventuelle endringer. Oppdages grønn stær tidlig og blir behandlet, kan man klare å forhindre varig skade på synet.
Grønn stær er arvelig, derfor bør familiemedlemmer undersøkes fra 30-års alderen. Generelt fra 40-års alderen bør man undersøke synet hvert 2 år.
Aldersrelatert Macula Degenerasjon (AMD) – Forkalning
AMD er en degenerasjon av netthinnens skarpsyn område (macula). AMD er genetisk og er den største årsaken til synstap, og relateres til livsstil og økende levealder. På et tidlig stadium av AMD merker man selv ikke så mye, derfor er det viktig å få sjekket synet regelmessig hvert 2 år slik at vi kan følge utviklingen til øyehelsen din. Optiker vil kunne oppdage tegn til AMD under en synsundersøkelse, og da henvise til øyelege. I noen tilfeller kan behandling hindre synstap. Det finne 2 typer av AMD.
Tørr AMD
Er den vanligste typen som gir dårligere skarpsyn og fargesyn.
Våt AMD
Påvirker skarpsynet i løpet av kort tid. Men opplever at linjer er bølgete/forvrengte.
Diabetes Retinopati
Har man diabetes kan man få forandringer i øyet man ikke ønsker. Man ønsker minst mulig endringer på øyets netthinne, derfor er det viktig å ha regelmessige synsundersøkelser for å kunne oppdage eventuelle endringer tidlig. Har man diabetes skal man også følges regelmessig opp av en øyelege. Forandringer på netthinnen som følge av diabetes kan resulterer i blindhet om det ikke behandles.
Retinis Pigmentosa – RP
RP er en arvelig øyesykdom som gradvis ødelegger synscellene på netthinnen. Som et resultat av dette innsnevres synsfeltet over tid og kan føre til blindhet. Det finnes ulike typer RP som utvikler seg forskjellig. Som oftest merker man først at mørkesynet blir dårligere, og etter hvert får man mer og mer synsfeltutfall.